Dette blir et skriftfullt, bildeløst og kjedelig innlegg. Jeg er for lat til å styre mer. Men jeg bestemte meg for å skrive i det hele tatt. Så det er da et framskritt i forhold til tidligere.

For tiden er jeg inne i en tafatt periode, jeg er litt sånn: ‘jeg er, men gjør ingenting med det’. Ganske kjedelig egentlig. Sitter og tenker at jeg må finne på greier å gjøre hele tida, også gidder jeg ikke gjøre noe. Og det kjipeste er at jeg ikke har penger til å gjøre tinga jeg vil gjøre. Som å shoppe, ta masse dansetimer, kino, spise ute hver dag, reise, slippe unna skolen. Å slippe unna skolen koster forsåvidt ikke penger, men det koster tid(tid=penger), så da koster det vel penger likevel.
Uansett, jeg bestemte meg for å sette opp en abstrakt liste over mine mål. Grunnen til at jeg kaller den abstrakt er fordi da kan jeg tilpasse det jeg gjør til målene mine. Vanskelig å forklare, jeg som vanligvis har vært flink til å forklare har mistet den evnen også. Er det en ting jeg trenger er det å vinne i lotto eller noe. For da kan jeg reise på en lang tur, og shoppe så mye jeg vil!
Her kommer lista: Jeg skal:
- Bli rik
- Vinne i Lotto(abstrakt siden jeg ikke tipper engang)
- Spise sunnere
- Bli en flink danser(både ballet og sportsdans)
- Bli en flink student(dette er også viktig når det kommer til penger, stryke=ingen penger)
- Skaffe meg fin leilighet
- Skaffe meg jobb(da blir jeg rik – materialistiske Linn)
- Bli en flink pianospiller + fullføre sangene jeg spiller på(dette er abstrakt for meg siden jeg kun fullfører korte sanger)
- Se alle filmene jeg har i samlinga som jeg ikke har hatt tid til å se(denne utvides hele tida, så denne er også abstrakt – kjøpte to nye bare i dag)
- Holde vedlike Rubikskube-evnene mine
- Bli sprekere
- Finne tilbake til den fine hårfargen+frisyra jeg hadde i fjor
- Bli rik!
Jeg er så sinnsvakt fattig for tida. Jeg har penger sånn akkurat til det jeg trenger, ikke mer, ikke mindre. Fjor semester kunne jeg spare tusen kroner hver mnd, bortsett fra desember. Det virker heldigvis som pengemangelen begynner å bedre seg. Så nå gjelder det å holde ut til påskeferien. Da skal jeg reise til min familie og bo gratis. Frem til da får jeg danse som en tulling, så føler jeg at jeg i det minste kan nå ett av målene mine.